wordify
bokmålsordboka
praksis
SUBSTANTIV
Fra gresk av prattein ‘handle, utøve’
Utøvelse, anvendelse i livet; motsatt teori
Omsette teorier i praksis
Faglig, yrkesmessig virksomhet
Tannlege Li har gjenopptatt praksis(en)
Advokatpraksis, legepraksis
øvelse, erfaring
Skaffe seg praksis
Praktisk opplæring
Elevene er ute i praksis
Skikk og bruk
Ifølge gjeldende praksis
nynorskordboka
praksis
SUBSTANTIV
Frå gresk av prattein ‘gjere, handle’
Handling, verksemd som røynleggjer, set ut i livet, realiserer ein teori, plan eller ei lære
Det spørst korleis lova verkar i praksis
Yrkesverksemd, fagleg gjeremål
Advokatpraksis
øving, yrkesrøynsle
Skaffe seg praksis (praktisk opplæring)
Skikk og bruk
I samsvar med vanleg praksis
praksislærar
SUBSTANTIV
Av praksis
øvingslærar
praksisår
SUBSTANTIV