wordify
bokmålsordboka
erfaring
SUBSTANTIV
Ferdighet, innsikt eller viten som er oppnådd gjennom egen opplevelse eller øvelse
Mangle erfaring
Hun er en kvinne med erfaring
Han har stor erfaring på dette feltet
Av erfaring
Basert på egen opplevelse
Tale av erfaring
Vite noe av bitter erfaring
Hendelse, observasjon eller opplevelse som gir innsikt
Gjøre sine erfaringer
Ha gode erfaringer med noe
Hun ble en erfaring rikere
erfaringsbakgrunn
SUBSTANTIV
Sett av erfaring som til sammen danner bakgrunnen for en persons måte å håndtere oppgaver eller situasjoner på
Ha ulik erfaringsbakgrunn
Med sin erfaringsbakgrunn skulle hun stille sterkt
erfaringsverden
SUBSTANTIV
Sum av de hendelsene og opplevelsene som en person eller en gruppe har erfart
Kvinners erfaringsverden
erfaringsvitenskap
SUBSTANTIV
Vitenskap som bygger på innsamling og analyse av erfaring empirisk vitenskap; til forskjell fra formalvitenskap
nynorskordboka
erfaring
SUBSTANTIV
Dugleik, kunnskap eller innsikt som er tileigna gjennom eiga oppleving eller øving; røynsle
Ho har lang erfaring som redaktør
Av erfaring
Bygd på eiga oppleving
Ho veit av erfaring at ho må greie seg sjølv
Hending, observasjon eller oppleving som gjev innsikt; røynsle
Erfaringane frå den kalde krigen
Vi har god erfaring med …
erfaringsbakgrunn
SUBSTANTIV
Sett av erfaring som dannar bakgrunnen for den måten ein person meistrar oppgåver eller situasjonar på
Vi treng folk med ulik erfaringsbakgrunn
erfaringsutveksling
SUBSTANTIV
Det å utveksle erfaring
Etablere ein arena for erfaringsutveksling
erfaringsvitskap
SUBSTANTIV
Vitskap som byggjer på innsamling og analyse av erfaring empirisk vitskap; til skilnad frå formalvitskap