bokmålsordboka
øving
SUBSTANTIV
Det å øve seg opp; øvelse
Kroppsøving
(enkelt) prøve, forsøk utført for å oppnå større dyktighet; øvelse
Skriftlige øvinger på skolen
øvingsavdeling
SUBSTANTIV
Avdeling i Hæren der rekruttene får grunnleggende militæropplæring under førstegangstjenesten
Infanteriets øvingsavdeling
øvingslærer
SUBSTANTIV
Lærer som veileder lærerstudenter i praktisk pedagogisk virksomhet
nynorskordboka
øving
SUBSTANTIV
Det å øve (opp); opplæring, trening
øving gjer meister
Dei hadde berre 14 dagars øving
Einskild handling, prøve, omgang, forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
øvingar i symjing
Skriftlege øvingar på skulen
Kroppsøving
Songøving
I idrett: idrettsgrein
Første øving var 110 m hekk
Siste øving i tikamp er 1500 m
I militærstell: forsøk, trening, manøver for å oppnå (større) våpendugleik
Kalle inn hæren til øvingar
Repetisjonsøving
Våpenøving
Det å kunne, meistre eit fag, ein kunst og liknande, det å ha trening; dugleik
Det skulle øving til dette
Ha øving i noko
(utføring av) religiøs handling
Gudlege øvingar
Botsøving
øvingsavdeling
SUBSTANTIV
I militærstell: avdeling innan dei ymse våpenslaga i Hæren der rekruttane får grunnleggjande militæropplæring under førstegongstenesta
øvingslærar
SUBSTANTIV
Lærar som rettleier lærarstudentar i praktisk pedagogisk verksemd
øvingstid
SUBSTANTIV
Tid brukt til øving(ar)