wordify
bokmålsordboka
øvelse
SUBSTANTIV
Det å øve seg opp, opplæring, trening
øvelse gjør mester
Sangøvelse
(enkelt) handling, prøve, forsøk utført for å oppnå større dyktighet; øving
Ha skriftlige øvelser på skolen
Orkesteret har øvelse hver mandag
Militærøvelse, våpenøvelse
Religiøs handling:
Botsøvelse
I idrett:
Stevnets første øvelse var 110 m hekk
Det å beherske en kunst eller et fag; dyktighet
Holde seg i øvelse
Være ute av øvelse
Medarbeider med øvelse i maskinskriving søkes
nynorskordboka
øving
SUBSTANTIV
Det å øve (opp); opplæring, trening
øving gjer meister
Dei hadde berre 14 dagars øving
Einskild handling, prøve, omgang, forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
øvingar i symjing
Skriftlege øvingar på skulen
Kroppsøving
Songøving
I idrett: idrettsgrein
Første øving var 110 m hekk
Siste øving i tikamp er 1500 m
I militærstell: forsøk, trening, manøver for å oppnå (større) våpendugleik
Kalle inn hæren til øvingar
Repetisjonsøving
Våpenøving
Det å kunne, meistre eit fag, ein kunst og liknande, det å ha trening; dugleik
Det skulle øving til dette
Ha øving i noko
(utføring av) religiøs handling
Gudlege øvingar
Botsøving
øvingsavdeling
SUBSTANTIV
I militærstell: avdeling innan dei ymse våpenslaga i Hæren der rekruttane får grunnleggjande militæropplæring under førstegongstenesta
øvingslærar
SUBSTANTIV
Lærar som rettleier lærarstudentar i praktisk pedagogisk verksemd
øvingstid
SUBSTANTIV
Tid brukt til øving(ar)