wordify
bokmålsordboka
plural
SUBSTANTIV
Latin av plus ‘mer’
Motsatt singular; i grammatikk: flertall, flertallsform
Plurale tantum (ord som bare har flertallsform)
«hest» heter «hester» i plural
pluralis
SUBSTANTIV
Latin av plus ‘mer’
I grammatikk: plural forkorting pl.; motsatt singularis
Pluralis majestatis
Bruk av ‘vi’ for ‘jeg’ i kongelige kunngjøringer, majestetsflertall
pluralisme
SUBSTANTIV
Filosofisk lære som forklarer virkeligheten ut fra et samspill mellom flere enn to selvstendige prinsipper; motsatt monisme og dualisme
Pluralismen preger moderne samfunn
Den oppfatning at samfunnet består av en mangfoldighet av ulike maktgrupper og interessegrupper (som til sammen holder hverandre i balanse)
pluralist
SUBSTANTIV
Tilhenger av pluralisme
nynorskordboka
plural, pluralis
SUBSTANTIV
Latin av plus ‘meir’
I grammatikk: fleirtal; motsett singularis; forkorta pl.
Plural majestatis
Bruk av «vi» for «eg» i kongelege kunngjeringar
pluralisme
SUBSTANTIV
Filosofisk lære som forklarar røyndomen ut frå eit samspel mellom fleire enn to sjølvstendige prinsipp; motsett monisme og dualisme
Det at fleire åndsretningar (særleg ulike slag moral og religion) gjer seg gjeldande i eit samfunn
pluralitet, mangfald
Kulturell pluralisme
pluralist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av pluralisme