wordify
bokmålsordboka
singular
SUBSTANTIV
Latin av singulus ‘enkelt, eneste’
I grammatikk: entall, entallsform; motsatt plural
singularform
SUBSTANTIV
I grammatikk: form som angir singularis
singularis
SUBSTANTIV
Latin
I grammatikk: singular, forkorting sg. sing. eller; motsatt pluralis
singularisme
SUBSTANTIV
Nydanning av latin singularis
Filosofisk retning som hevder at verden kan forklares ut fra ett prinsipp; motsatt pluralisme
nynorskordboka
singular
SUBSTANTIV
Latin av singulus ‘einaste, einskild’
Singularis
singularform
SUBSTANTIV
Form i singularis
singularis
SUBSTANTIV
Latin (numerus) singularis
I grammatikk: eintal, motsett pluralis
singularisme
SUBSTANTIV
Latin nylaging av singularis
Filosofisk retning som hevdar at verda kan forklarast ut frå eitt einaste prinsipp, motsett pluralisme