Hellig overbevisning; gudsdyrkelse, guds- eller gudetro
Den jødiske, den kristne religion
Undervise i religion
religionsfilosofi
SUBSTANTIV
Den delen av filosofien som behandler religionens vesen og egenart
religionsfrihet
SUBSTANTIV
Rett til fri religionsutøvelse, trosfrihet
religionshistorie
SUBSTANTIV
Vitenskapen om de forskjellige religionene på jorden
nynorskordboka
religion
SUBSTANTIV
Frå latin ‘age, gudsdyrking’
Tru på at det finst andre eksistensformer eller høgare makter enn dei ein kjenner frå den sanselege verda, meir eller mindre blanda med kultus og etikk; trudomslære; ofte: gudstru; religiøs overtyding
Den kristne, den buddhistiske religionen
I den vidaregåande skulen: fag som skal gje innsyn i ymse former for religionar og religiøs kultus og etikk, i regelen med hovudvekt på kristendomskunnskap
religionsfilosofi
SUBSTANTIV
Del av filosofien som har religion til emne
religionsfridom
SUBSTANTIV
Fridom (i eit samfunn) til å vedkjenne seg ein religion og forkynne ei religiøs lære; trusfridom
religionshistorie
SUBSTANTIV
Vitskap som granskar og jamfører ulike religionar på historisk bakgrunn