wordify
bokmålsordboka
penge
SUBSTANTIV
Norrønt pen(in)gr, gjennom vestgermansk kanskje fra latin pannus ‘tøystykke’
Mynt eller seddel brukt som betalingsmiddel
Fest og moro for alle pengene (ofte i formen penga) (bare fest og moro, fra først til sist)
Få noe for en billig penge
Betale i rede penger
Rene ord for pengene
Klar tale, sannheten
kapital, formue
Gjøre gode, store penger (på noe)
Legge seg opp penger
pengebinge
SUBSTANTIV
I overført betydning: stor formue eller pengebeholdning
Oljeinntektene gjør at statens pengebinge bare vokser og vokser
pengebok
SUBSTANTIV
lommebok, seddelbok
pengebruk
SUBSTANTIV
Det å bruke penger
Offentlig, privat pengebruk
nynorskordboka
peng, penge
SUBSTANTIV
Norrønt pen(in)gr, gjennom vestgermansk kanskje frå latin pannus ‘tylapp’
mynt
30 sølvpengar
Mest i fleirtal: myntar og/el. setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Norske pengar
Reie pengar
Leggje pengane på bordet (betale kontant)
Moro for alle pengane (frå først til sist)
Stå på for alle pengane (ikkje spare seg)
Reine ord for pengane
Nakne sanninga
I fleirtal: kapital, eige, formue
Leggje seg opp pengar
Gjere store pengar
tene godt
Skaffe seg stor fortenest
pengebok
SUBSTANTIV
lommebok, setelbok
pengebruk
SUBSTANTIV
Det å bruke pengar
Ha stor pengebruk