bokmålsordboka
pappa
SUBSTANTIV
Fra latin papa ‘far’; jamfør pave egentlig lydord
far
pappadalt
SUBSTANTIV
pappagutt
SUBSTANTIV
Liten gutt som helst holder seg til faren
Ung gutt som lever flott og har fordeler på grunn av sin far
pappe
VERB
Kle eller dekke med papp
nynorskordboka
pappa
SUBSTANTIV
Latin papa ‘far’; eigenleg lydord i barnespråk
far
pappagut
SUBSTANTIV
Liten gut som er svært glad i faren
Ung mann som faren gjev rikeleg med pengar og (eller) hjelper fram til god(e) stilling(ar)
pappask
SUBSTANTIV
Av papp
Pappøskje
pappe
VERB
Kle eller dekkje med papp