wordify
bokmålsordboka
papp
SUBSTANTIV
Fra tysk, av latin pappare ‘spise’
velling, grøt
Melkepapp
papp
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som papp egentlig om den vellingen som papir og papp lages av
Tykt og stivt papir, kartong
Takpapp, tjærepapp, forhudningspapp
En eske av papp
pappa
SUBSTANTIV
Fra latin papa ‘far’; jamfør pave egentlig lydord
far
pappadalt
SUBSTANTIV
pappagutt
nynorskordboka
papp
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, opphavleg av latin pap(p)are ‘ete’
velling, suppe
Mjølkepapp
Tjukt og stivt papirprodukt, kartong
Bølgjepapp
Industriprodukt som liknar på slik papp
Asfaltpapp
Tjørepapp
pappa
SUBSTANTIV
Latin papa ‘far’; eigenleg lydord i barnespråk
far
pappagut
SUBSTANTIV
Liten gut som er svært glad i faren
Ung mann som faren gjev rikeleg med pengar og (eller) hjelper fram til god(e) stilling(ar)
pappask
SUBSTANTIV
Av papp
Pappøskje