wordify
bokmålsordboka
papir
SUBSTANTIV
Sent norrønt pappir, gjennom lavtysk og, latin, fra gresk papyros
Stoff av sammenfiltrede valsede tynne fibrer
Blad, ark til å skrive på
Det er ikke verdt papiret det er skrevet på
Avtalene er bare papir (verdiløse)
Feste sine tanker til papiret
Avskjed på grått papir
Plutselig oppsigelse
På papiret
Uvirkelig, bare i teorien
Beskrevet ark, manuskript; dokument, attest, verdipapir
Kikke en i papirene (undersøke en)
Sikre papirer
Søkerne har svært gode papirer
Ha papir på noe
Forfatterens etterlatte papirer
Gullkantet papir
Svært innbringende verdipapir; spesielt verdifull person
Om person:
Et dårlig papir
Person som har dårlig ord på seg
papirbestemmelse
SUBSTANTIV
Bestemmelse som ikke håndheves eller etterleves
papirhandel
SUBSTANTIV
Handel med papir
butikk der det selges papir
En bok- og papirhandel
papirkniv
SUBSTANTIV
kniv med sløv egg til å åpne brev, sprette bøker og lignende med
nynorskordboka
papir
SUBSTANTIV
Seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og, latin, frå gresk papyros
Stoff av samanfiltra og valsa tynne fibrar
Blad, ark til å skrive på
Få tankane ned på papiret
Avtalen er berre papir (utan verdi)
På papiret
Berre i teorien, berre pro forma
Avskil på grått papir
Avskil (frå arbeid), slutt på dagen, sparken
dokument, attest, vitnemål, verdipapir, manuskript
Søkjaren har gode papir (attestar og vitnemål)
Ho har papir på (har skriftleg prov (kontrakt e l) på; har sertifikat som viser)
Dei etterlatne papira til forfattaren (manuskripta som forfattaren lét etter seg)
Eit gullkanta papir
Verdipapir som gjev stor forteneste
Om person:
Eit dårleg papir
Lite tiltrekkjande person, ein som har uord på seg
papirbleie
SUBSTANTIV
Eingongsbleie
papirfabrikk
SUBSTANTIV
papirkniv
SUBSTANTIV
Kniv med uskarp egg til å opne brev, sprette opp bøker eller liknande