wordify
bokmålsordboka
kniv
SUBSTANTIV
Norr. knífr
Redskap med skaft og blad til å skjære med
Spise med kniv og gaffel
Stikke noen med kniv
Ikke den skarpeste kniven i skuffen
Ikke blant de klokeste
Mindre intelligent
Kamp på kniven
Hard kamp
Kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
Kniven på strupen
Trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
Han har kniven på strupen
Hun fikk kniven på strupen
Laget spilte med kniven på strupen
Nå er det kniven på strupen for dem
Komme under kniven
Bli operert
Krig på kniven
Hard og uforsonlig kamp
Som etterledd i ord som:
barberkniv, kjøkkenkniv, lommekniv, tapetkniv, tapetserkniv, tollekniv, tollkniv
Skjærende del i maskin
Kniven i en slåmaskin
knivblad, knivsblad
SUBSTANTIV
blad på kniv
Knivblad av stål
knivsegg, knivegg
SUBSTANTIV
egg på knivblad
Balansere på en knivsegg
Holde på med noe som svært lett kan mislykkes
nynorskordboka
kniv
SUBSTANTIV
Norrønt knífr
Reiskap (samansett av skaft og blad) med egg til å skjere med
Ete med kniv og gaffel
Ikkje den skarpaste kniven i skuffen
Ikkje blant dei klokaste
Mindre intelligent
Kamp på kniven
Hard kamp
Det er ein kamp på kniven for å oppretthalde lokalsjukehusa
Kniven på strupen
Trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
Han har kniven på strupen
Ho får kniven på strupen
Dei set kniven på strupen til styret
Dette er eit lag med kniven på strupen
For mange er det kniven på strupen
Kome under kniven
Bli operert
Krig på kniven
Skarp motsetnad
Kamp utan skånsel
Som etterledd i ord som:
barberkniv, kjøkenkniv, kjøkkenkniv, lommekniv, tapetkniv, tollekniv, tollkniv
Skjerande arbeidsdel i maskin
Kniven i ein slåmaskin
knivbak, knivsbak
SUBSTANTIV
knivrygg
knivbakke, knivsbakke
SUBSTANTIV
knivbak