wordify
bokmålsordboka
opprett
ADJEKTIV
Norrønt uppréttr
I mer eller mindre loddrett stilling
Holde seg opprett (rank, ubøyd)
Stå opprett
opprettelse
SUBSTANTIV
Grunnleggelse, stiftelse
oppretter
SUBSTANTIV
Fagarbeider blant annet i bilmekanikerfaget og skotøyindustrien
Biloppretter
Maskin som jevner og glatter ut trematerialer
opprette
VERB
Egentlig ‘gjøre rett, opprett’
Stifte, grunnlegge, sette i gang
Opprette en bedrift
Få i stand, slutte
Opprette en kontrakt, et testament
Jevne og glatte med høvel eller lignende
nynorskordboka
opprett
ADJEKTIV
Norrønt uppréttr; eigenleg perfektum partisipp av rette og opp
Som står, peikar oppover; loddbein, oppreist
Eit dyr med opprette øyre
Stå opprett
opprettar
SUBSTANTIV
Av rette og opp
Fagarbeidar mellom anna i bilmekanikarfaget og skotyindustrien
Bilopprettar
oppretting
SUBSTANTIV
Det å rette opp
Det å opprette; igangsetjing; grunnlegging; skiping
opprette
VERB
Eigenleg av rette og opp
Setje i gang; grunnleggje, grunnlegge
Opprette ei bedrift
Få i stand; slutte
Opprette ei avtale