wordify
bokmålsordboka
oppdra
VERB
Etter tysk erziehen og, latin educare
Oppfostre, undervise, lære opp til å bli et sosialt vesen
Oppdra barna sine strengt
Som adjektiv i presens partisipp:
Ha en oppdragende virkning
oppdrag
SUBSTANTIV
Etter tysk
Noe en skal utføre, oppgave
Et vanskelig, viktig oppdrag
Jeg fikk i oppdrag å kreve inn pengene
oppdragelse
SUBSTANTIV
Oppfostring, undervisning
Dannelse, det å forstå å oppføre seg
Mangle oppdragelse
Ha god oppdragelse
oppdrager
SUBSTANTIV
Person som oppdrar
Være en god lærer og oppdrager
nynorskordboka
oppdra, oppdrage
VERB
Etter tysk erziehen etter, latin educare
oppsede
oppdrag
SUBSTANTIV
I tydinga ‘oppdrag’ etter tysk
Noko ein skal gjere; oppgåve, pålegg; verv
Få i oppdrag å krevje inn pengane
Vere ute på eit oppdrag for bedrifta
Tilskying
oppstrøk
oppdragsforsking
SUBSTANTIV
Forsking på oppdrag frå styresmaktene, ein institusjon, ei bedrift og liknande
oppdragsgivar, oppdragsgjevar
SUBSTANTIV
Person, institusjon og liknande som gjev oppdrag