wordify
bokmålsordboka
ond
ADJEKTIV
Samme opprinnelse som vond
Jamfør vond; i visse faste uttrykk, særlig i bibelspråk
Onde tunger (se tunge)
Være ens onde ånd (lokke en til moralsk forkastelige handlinger)
Være av det onde
Som substantiv:
Den onde
Djevelen
ondulasjon
SUBSTANTIV
Det å ondulere
onde
SUBSTANTIV
Noe som er skadelig, ødeleggende
Alkoholmisbruk er et sosialt onde
Av to onder velger en det minste
sykdom, sjukdom
Halsonde, mageonde
ondsinn
SUBSTANTIV
Ondskapsfullhet
nynorskordboka
onder
SUBSTANTIV
Norrønt ǫndurr, andr(i)
Stutt ski med skinn under for høgrefoten brukt saman med ei vanleg ski på venstrefoten
Vanleg ski
ondulasjon
SUBSTANTIV
ondulering
ondulering
SUBSTANTIV
Det å ondulere
ondulere
VERB
Frå fransk opphavleg av, latin unda ‘bølgje’
Krølle, leggje håret i bølgjer
Gjere bølgjet; bølgje