wordify
bokmålsordboka
omstendighet
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, etter latin circumstantia, egentlig ‘det som står omkring, er knyttet til noe’
forhold, faktor
De nærmere omstendigheter ved en hendelse
Formildende omstendigheter
I jus: forhold som taler for nedsettelse av straff (for en forbrytelse)
Ytre vilkår
Leve under vanskelige omstendigheter
Etter omstendighetene
Slik situasjonen er
tilfelle
Under alle omstendigheter
Under enhver omstendighet
I omstendigheter
(bli, være) gravid
omsvøp, formalitet
Gjøre noe uten omstendigheter
omstendighetsklær
SUBSTANTIV
Klær for gravide
nynorskordboka
omstende
SUBSTANTIV
Etter lågtysk, opphavleg etter latin circumstantia
forhold, tilhøve; faktor
Særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
I jus:
Formildande, skjerpande omstende
høve, tilfelle
Under alle omstende
(ytre) vilkår
Leve under vanskelege ytre omstende
omstendeleg
ADJEKTIV
nøyaktig, utførleg, detaljert; langdryg
Ei omstendeleg opprekning av feila i manuskriptet
Ei omstendeleg soge
Ein omstendeleg person (ein som òg tek med uviktige småting)