wordify
bokmålsordboka
odel
SUBSTANTIV
Norrønt óðal
odelsrett
Ta igjen en gard på odel
Jordeiendom som en har odelsrett til
eiendomsrett
Få til odel og eie
odelsbonde
SUBSTANTIV
Bonde som har odelsrett til jordeiendommen sin
odelsgård, odelsgard
SUBSTANTIV
Gård som en slekt har odelsrett til
nynorskordboka
odel
SUBSTANTIV
Norrønt óðal; samanheng med adel
Eigedom som det er odelsrett til
eigedom
Få til odel og eige
odelsrett
Ta att ein gard på odel
odelsbonde
SUBSTANTIV
Bonde som har odelsrett til ein jordeigedom som han/ho sjølv eig og bruker
odelsjente
SUBSTANTIV
Jente med odelsrett
odelsgard
SUBSTANTIV
Gard som nokon har odelsrett til; ættegard