bokmålsordboka
odelsrett
SUBSTANTIV
Rett som medlemmer av en slekt etter visse regler har til å eie eller løse inn jord som har vært i slektens eie i minst tjue år
nynorskordboka
odelsrett
SUBSTANTIV
Av rett
Rett til å eige eller til å løyse inn (etter takst) ein jordbrukseigedom dersom eigedomen i minst tjue år i samanheng har høyrt til ei og same ætta i rett nedstigande linje, og dersom han i ikkje meir enn to år har vore ute or familien
Del av rettssystemet som gjeld odel