wordify
bokmålsordboka
nes
SUBSTANTIV
Norrønt nes; beslektet med nese
Spisst og smalt stykke land som stikker ut i sjøen
nese
SUBSTANTIV
Norrønt nǫs
Lukteorgan hos mennesker og dyr
Ha krum nese
Oppstoppernese
luktesans
Hunden har en fin nese
sans, teft
Hun har (en fin) nese for antikviteter
Skamme seg
Gå med nesen i en klut
Vise misnøye
Grine på nesen
Like foran
Lukke døra for nesen på noen
Dra hjem
Vende nesen hjemover
Pusse nesen
Snyte seg
Gå etter nesen
Gå rett fram (uten å vite veien)
Gå på nesen
Fall forover
Få lang nese
Bli narret
Peke nese av
Sette hendene foran nesen med fingrene i været for å håne noen
Ikke se lenger enn nesen rekker
Være kortsynt
Sette nesen i sky
Opptre overlegent
Stikken nesen opp i noe
Blande seg opp i noe som ikke angår en
Ta ved nesen
Narre, bedra (noen)
Framspringende, spiss del av noe
Nesen på et fly
neseblod
SUBSTANTIV
I forbindelsen
Blø neseblod
nesebor
SUBSTANTIV
Av norrønt bora ‘hull’
åpning i nesen som en puster igjennom
nynorskordboka
nes
SUBSTANTIV
Norrønt nes; av nos
Spist og smalt landområde som stikk ut i sjøen; tange
Eng ved elv eller vatn
neskonge
SUBSTANTIV
I norrøn tid: vestnorsk vikinghovding, småkonge som berre rådde over eit nes
Mektig handelsmann, væreigar, særleg i Nord-Noreg
nesle
SUBSTANTIV
Jamfør engelsk nettle; truleg samanheng med I nett fordi plantefibrane har vore nytta til å veve ty av
brennenesle
neslecelle, nesleselle
SUBSTANTIV
Hos nesledyr: celle i overflatevevet som skil ut ei svidande, giftig væske