wordify
bokmålsordboka
tange
SUBSTANTIV
Norrønt tangi
Lav, smal odde, nes
Den (spisse) delen av kniv, fil eller lignende som sitter i skaftet
Knivtange, filtange
Stålkniv som er skrudd fast i høveljernet for å stille tykkelsen på sponen
tangens
SUBSTANTIV
Av latin linea tangens ‘berørende linje’
Mat. trigonometrisk funksjon, forholdet mellom en gitt vinkels motstående og hosliggende katet, forkorting tan
tangent
SUBSTANTIV
Fra tysk; samme opprinnelse som tangens
Tast på et instrument
Tangentene på et piano
Mat. rett linje som berører en kurve i ett punkt
tangerin
SUBSTANTIV
Av Tanger i Marokko
Mandarinlignende sitrusfrukt
nynorskordboka
tange
SUBSTANTIV
Norrønt tangi
Låg, smal odde; nes
Spiss del av ein reiskap (kniv, fil og liknande) som sit i skaftet
Knivtange
tangel
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk tangur n ‘filler’; samanheng med tong
Avhogne kvister; greiner eller tre som lauvet er hogge av
tangens
SUBSTANTIV
Av latin linea tangens ‘linje som rører ved’
I matematikk, i ein rettvinkla trekant: trigonometrisk funksjon fastsett ved høvet mellom den motståande og den hosliggjande kateten til ein (gjeven) spiss vinkel; forkorta tan (eldre tg); jamfør cotangens
tangent
SUBSTANTIV
Tysk av, latin tangens; jamfør tangere
Tast på eit orgel eller piano
I matematikk: rett linje som rører ved ei kurve eller flate i eitt punkt