wordify
bokmålsordboka
møy
SUBSTANTIV
Norrønt mær, akkusativ mey
Særlig om eldre forhold: ugift kvinne, jente
jomfru
møydom
SUBSTANTIV
Norrønt meydómr
Det å være møy
Miste møydommen
Eldre betegnelse for skjedekrans
møye
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Mühe
anstrengelse, besvær
Strev og møye
Det er (ikke) møyen verdt
Det er spilt møye
Ha sin fulle møye med noe
møysommelig
ADJEKTIV
besværlig, strevsom, krevende
Et møysommelig arbeid
En møysommelig reise
Som adverb: med besvær
Lese seg møysommelig igjennom bunken med sakspapirer
nynorskordboka
møy
SUBSTANTIV
Norrønt mær, akkusativ mey
Særleg i eldre mål: ugift kvinne, jente
Festarmøy
jomfru; jamfør svein
møydom
SUBSTANTIV
Norrønt meydómr
Det å vere møy jamfør sveindom
Miste møydomen
møydomshinne
mørbrad, møyrbrad
SUBSTANTIV
Dansk, av norrønt bráð ‘steik, kjøt’
Møyrt kjøt under lendevirvlane på slaktedyr
møyrdeig, mørdeig
SUBSTANTIV
Kakedeig av mjøl, smør og sukker, brukt til paiar og liknande
Det er møyrdeig i fyrstekake