wordify
bokmålsordboka
svein
SUBSTANTIV
Norrønt sveinn ‘ung mann, gutt’
Om eldre forhold: unggutt, særlig ung tjener, svenn
Kjertesvein, skutelsvein
nynorskordboka
svein
SUBSTANTIV
Norrønt sveinn ‘gut’
Særleg før: ung gut (som er tenar)
Bruresvein
Følgjesvein
Kjertesvein
Skutelsvein
Handverkar som har løyst sveinebrev
Målarsvein
Skreddarsvein
Mann som ikkje har hatt samleie; jamfør møy
sveindom
SUBSTANTIV
Norrønt sveindómr
Det å vere svein jamfør møydom
sveinebrev
SUBSTANTIV
Vitnemål om greidd sveineprøve
sveineprøve
SUBSTANTIV
Fagprøve for lærlingar i dei ulike handverksfaga