bokmålsordboka
måke
SUBSTANTIV
Av måke
Snømåke
måke, måse
SUBSTANTIV
Av norrønt már, jamfør norrønt tilnavn mási og mellomnorsk tilnavn máki
Sjøfugl i familien Laridae, særlig av slekta Larus, måse
Gråmåke, hettemåke
måke
VERB
Norrønt moka; beslektet med møkk
Måke fjøset
Måke snø
Måke vei
Måke ballen unna mål
måkefugl, måsefugl
SUBSTANTIV
Fugl av underordenen Lari, som omfatter måke-, jo-, terne- og saksenebbfamilien
nynorskordboka
måke, måse
SUBSTANTIV
Av norrønt már ‘måse, måke’, jamfør norrønt tilnamn mási og, mellomnorsk tilnamn máki
Vadefugl i familien Laridae, særleg av slekta Larus
Gråmåke
Hettemåke
måkeegg, måseegg
SUBSTANTIV
måkeskit, måkeskitt, måseskit, måseskitt
SUBSTANTIV