bokmålsordboka
mose
SUBSTANTIV
Norrønt mosi; beslektet med myr
Sporeplante av gruppen Bryophyta med tydelig generasjonsveksel
Bladmose, husmose, levermose
Spøkefullt:
Være så gammel at det vokser mose på en
La noe forbli ugjort
La det gro mose på noe
Ugler i mosen (se ugle)
lav
Islandsmose, reinmose
mose
VERB
Presse, knuse til mos
Mose epler
mose
VERB
Samle mose (til fôr)
Tette (tømmervegg) med mose
mosebok, mosebok
SUBSTANTIV
Etter Moses
Hver av de fem første bøkene i Det gamle testamente
Mosebøkene eller mosebøkene
Første Mosebok eller mosebok, fork. 1. Mos eller 1. mos
nynorskordboka
mose
SUBSTANTIV
Norrønt mosi; samanheng med myr
Sporeplante av gruppa Bryophyta med tydeleg generasjonsveksel
Bjørnemose
Bladmose
Husmose
Levermose
Skjemtande:
Vere så gammal at det veks mose på ein
La det gro mose på noko
Ugler i mosen (sjå ugle)
lav
Islandsmose
Reinmose
mose
VERB
Samle mose (til fôr)
Tette (tømmervegg) med mose
mose
VERB
Samanheng med mo
Særleg refleksivt: varme, kose (seg); døse
mose
VERB
Av mos
Presse, knuse til mos
Mose eple, potet