bokmålsordboka
myr
SUBSTANTIV
Norrønt mýrr; beslektet med mose
Fuktig og flatt lende med planter som bygger opp et torvlag
Hengemyr, moltemyr, torvmyr
Dyrke opp en myr
myrderi
SUBSTANTIV
Det å myrde
myrdrag
SUBSTANTIV
Av myr
Strekning med myrlende
myrdun
SUBSTANTIV
nynorskordboka
myr
SUBSTANTIV
Norrønt mýrr; samanheng med mose
våtlendt, flatt og ofte trelaust landområde med planter som byggjer opp eit torvlag
Grøfte ei myr
Dyrke opp ei myr
myrbær
SUBSTANTIV
Molte(kart)
myrding
SUBSTANTIV
Det å myrde
myrdrag
SUBSTANTIV
Av myr
Strekning med myrlende