wordify
bokmålsordboka
ugle
SUBSTANTIV
Norrønt ugla, egentlig lydord
Fugl av ordenen Strigiformes
Ugler i mosen
(fra dansk, egentlig ‘ulver i myra’) (være) noe mistenkelig, muffens
uglese
VERB
Egentlig ‘se på med det stirrende, forheksede blikket til en ugle’
Se skjevt til, mislike
Være uglesett
Bli uglesett
ugler i mosen
(fra dansk, egentlig ‘ulver i myra’) (være) noe mistenkelig, muffens; Se: mose, ugle
nynorskordboka
ugle
SUBSTANTIV
Norrønt ugla; eigenleg lydord
Rovfugl av ordenen Strigiformes; i fleirtal: fugleordenen Strigiformes
Bergugle
Hornugle
Kattugle
Snøugle
Klok som ei ugle
Det er ugler i mosen
(frå da., eigl ‘ulvar i myra’) det er noko mistenkjeleg ved det
ugleauga, ugleauge
SUBSTANTIV
òg: skarpt, vaktande auge
ugleblikk
SUBSTANTIV
òg: skarpt, vaktande blikk