wordify
bokmålsordboka
mos
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
(kokt) knust og ofte spedd masse av en matvare, særlig av frukt og grønnsaker; jamfør stappe
Bananmos, eplemos, lungemos, potetmos
mosaikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og italiensk, fra middelalderlatin (opus) musaicum ‘musisk (arbeid)', av gresk museion ‘som er helliget musene’; se muse
Flatedekorasjon satt sammen av fargede småbiter, særlig av glass eller stein
Glassmosaikk
I overført betydning: broket sammensetning
mosaikkarbeid
SUBSTANTIV
mosaikk-kunst, mosaikkunst
SUBSTANTIV
(det å lage) kunstverk med mosaikk
nynorskordboka
mos
SUBSTANTIV
Lågtysk; samanheng med mat
(kokt) knust og ofte spedd masse av ei matvare, særleg av frukt og grønsaker; jamfør stappe
mos, mos
FORKORTING
For Mosebok
maskestorleik, moskestorleik
SUBSTANTIV
Jamfør maskevidd