bokmålsordboka
mosaikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og italiensk, fra middelalderlatin (opus) musaicum ‘musisk (arbeid)', av gresk museion ‘som er helliget musene’; se muse
Flatedekorasjon satt sammen av fargede småbiter, særlig av glass eller stein
Glassmosaikk
I overført betydning: broket sammensetning
mosaikkarbeid
SUBSTANTIV
mosaikk-kunst, mosaikkunst
SUBSTANTIV
(det å lage) kunstverk med mosaikk
nynorskordboka
mosaikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og, italiensk, frå mellomalderlatin (opus) musaicum ‘musisk (arbeid)', av gresk museion ‘som er vigd til musene’; sjå muse
Flate med dekorasjon sett saman av farga småbitar, særleg av glas eller stein
I overført tyding: broket samansetning
mosaikkarbeid
SUBSTANTIV
mosaikk-kunst, mosaikkunst
SUBSTANTIV
(det å lage) kunstverk med mosaikk