wordify
bokmålsordboka
mobb
SUBSTANTIV
Engelsk mob, fra latin mobile (vulgus) ‘bevegelig (folkemengde)'
Rå folkemasse, pøbel
mobbeoffer
SUBSTANTIV
offer for mobbing
mobber
SUBSTANTIV
Person som mobber
mobbing
SUBSTANTIV
Det å mobbe, gruppevold
nynorskordboka
mobb
SUBSTANTIV
Frå engelsk av, latin mobile (vulgus) ‘rørleg, uroleg (folkemengd)'
Rå folkemasse, pøbel, pakk
mobbing
SUBSTANTIV
Det å mobbe; gruppevald
mobbar
SUBSTANTIV
Person som mobbar
mobbe
VERB
Av mobb
Særleg om gjeng, flokk: bruke fysisk eller psykisk vald mot ein einskild; plage, erte, tyne