wordify
bokmålsordboka
erte
VERB
Norrønt erta
Drive ap med; terge, tirre; egge
Erte broren sin
Være redd for å bli ertet
Han kunne erte på seg en stein
Brukt som adjektiv
Sende et ertende blikk
Et ertende smil
erteblomst
SUBSTANTIV
Plante av erteblomstfamilie
blomsterert
erteblomstfamilie
SUBSTANTIV
I bf entall: familie av planter, busker og trær der frukten oftest er en belg med mange frø, og der røttene har knoller som kan binde nitrogen fra lufta til organiske forbindelser; Fabaceae
ertelyst
SUBSTANTIV
Lyst til å erte
Hun sa det med ertelyst i stemmen
nynorskordboka
erte
VERB
Norrønt erta
Drive ap med; terge, tirre; eggje
Erte nokon opp
Erte nokon på seg
Dei erta meg for brillene mine
Brukt som adjektiv
Eit ertande smil
Dei hadde ein ertande og lett tone mellom seg
ert, erter
SUBSTANTIV
Norrønt ertr fleirtal
Eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø; erteplante; Pisum sativum
Frø av ert nytta til mat
Stua erter
Gule erter
Kjøpe erter
Ete kokte erter
ertebelg, erterbelg
SUBSTANTIV
belg på erteplante