bokmålsordboka
ert
SUBSTANTIV
ert
SUBSTANTIV
Norrønt ertr flertall
Ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø; erteplante; Pisum sativum
Frø av ert brukt til mat
Gule og grønne erter
Erter, kjøtt og flesk
Tørkede erter
Ordene rant ut av henne som erter av en sekk
erteblomst
SUBSTANTIV
Plante av erteblomstfamilie
erteblomstfamilie
SUBSTANTIV
I bf entall: familie av planter, busker og trær der frukten oftest er en belg med mange frø, og der røttene har knoller som kan binde nitrogen fra lufta til organiske forbindelser; Fabaceae
nynorskordboka
ert
SUBSTANTIV
ert, erter
SUBSTANTIV
Norrønt ertr fleirtal
Eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø; erteplante; Pisum sativum
Frø av ert nytta til mat
Stua erter
Gule erter
Kjøpe erter
Ete kokte erter
ert
SUBSTANTIV