bokmålsordboka
merr
SUBSTANTIV
Norrønt merr
Voksen hunnhest, hoppe
merraflåer
SUBSTANTIV
Opphavlig: person som slaktet hester; i overført betydning: hesteplager; kjeltring
nynorskordboka
merr
SUBSTANTIV
Norrønt merr, jamfør norrønt marr ‘hest’
Vaksen hohest; hoppe
Slå på skåka og meine merra (sjå skåk)
merraflåar
SUBSTANTIV
Eigenleg: rakkar som slaktar hestar; i overført tyding: hesteplagar; kjeltring