bokmålsordboka
skåk
SUBSTANTIV
Beslektet med skokle
Hver av de to stengene mellom hesteselen og kjøretøyet eller redskapet som hesten trekker
Slå på skåka og mene merra
Komme med kritikk eller klage som ikke er rettet direkte mot det eller den en vil ramme
skåkredd
ADJEKTIV
skåksky
ADJEKTIV
Om hest: som blir redd, sky når den spennes for
skak
SUBSTANTIV
Sterk risting
nynorskordboka
skåk
SUBSTANTIV
Samanheng med skokul
Kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande; skokul
Bryte av skåka
Slå på skåka og meine merra
Seie eitt, men tydeleg sikte til noko anna
skåkauga, skåkauge
SUBSTANTIV
Hol fremst på skåka til å smette ora gjennom
skåkemne
SUBSTANTIV
emne til skåk