wordify
bokmålsordboka
skokle
SUBSTANTIV
Norrønt skǫkull
Skåk, særlig på løst drag; i flertall: skjæker med humul til plog
skoklefall
SUBSTANTIV
Foreldet: det at skoklene faller, spennes fra når våronna er over
skoklefallsdag
SUBSTANTIV
Gammel merkedag, egentlig den dagen da våronna var over (på Østlandet 3. juni)
nynorskordboka
skokle
SUBSTANTIV
Av fleirtal av skokul
skåk
drag for plog
skokle
VERB
Samanheng med norrønt skykkr (m) i ganga skykkjum ‘ristast opp og ned’
Gå skøytelaust; gå og sabbe; bingse, hinkre
skoklefall
SUBSTANTIV
Av skokle
Før: det at skoklene fell, blir fråspente når våronna er over
skoklefallsdag
SUBSTANTIV
Gammal merkedag for dagen da våronna er slutt, oftast 3. juni