bokmålsordboka
merke
VERB
Norrønt merkja
Sette merke
Billett merket Haster
Merke av på lista hvem som er til stede
Løypa er merket med røde bånd
Merke opp en sti
Merke sauer
øremerke
Merke av
Gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke, markere, peke ut, vise
Særlig i perfektum partisipp: sette spor etter seg, prege
Være merket av sykdommen
En merket mann
Merke seg ut
Skille seg ut, utmerke seg
Merke seg positivt ut
Hun merker seg ut fra de andre
Legge nøye merke til, legge seg på minne, innprente
Du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Merke seg de nye instruksene
Merk deg mine ord!
Bli var, kjenne, erfare
Merket du ansiktsuttrykket hennes?
Mye har hendt siden sist, det vil du få merke
Jeg merket at han hadde drukket
Merke en uvanlig lukt
Ikke la seg merke med
Ikke vise reaksjon
nynorskordboka
merkande
ADJEKTIV
Presens partisipp av merke
Som kan merkast, merkbar; som merkar noko
Fintmerkande
Det er ikkje merkande
merke
VERB
Truleg samanvakse av marke og merkje
Leggje nøye merke til, gje gaum
Merk orda mine!
I kunngjeringar og liknande:
Merk! Nye prisar frå 1. juni!
Du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Merke seg
Innprente seg (noko), feste i minnet
Bli var, kjenne, åt; røyne
Merke ei uvanleg lukt
Det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
Det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
Ikkje la seg merke med
Løyne sin eigen reaksjon på (noko)
merke, merkje
VERB
Norrønt merkja; av mark
Setje merke på
øyremerke
Merke sauer
Løypa er merkt med raude band
Merke opp ein stig
Billett merkt «hastar»
Merke av på lista kven som er til stades
Merke av
Gjere synleg el. tydeleg med hjelp av merke, markere, peike ut, vise
Særleg i perfektum partisipp: setje spor etter seg, prege
Vere merkt av mange års slit
Brennemerkje, stemple (som uheiderleg)
Ein merkt mann
I uttrykk
Merke seg ut (frå dei andre)
Merke ut
Peike ut, utheve, skilje ut
Refleksivt:
Merke seg