wordify
bokmålsordboka
mast
SUBSTANTIV
Lavtysk ‘stang’
På fartøy: loddrett stang som bærer seil, lossebom, signallys eller lignende
Kappe masta
Fokkemast, stormast
Stolpe, stillas som feste for ledninger, antenne eller lignende
Lysmast, radiomast
mastefisk
SUBSTANTIV
Av fisk
Forsterkning av dekket rundt hullet for masta
master
SUBSTANTIV
Engelsk ‘herre’; samme opprinnelse som magister
Engelsk høflighetstittel til unge herrer
Det som noe mangfoldiggjøres etter, for eksempel trykkside, stensil, lydbånd
Person som har mastergrad
Han er master i filosofi
mastergrad
Hun har en master i fysikk
masterkopi
SUBSTANTIV
Kopi av master
nynorskordboka
mast
SUBSTANTIV
Lågtysk mast ‘stong’
Høg, loddrett stong som ber segl, lossebom, signallys eller liknande på fartøy
Som etterledd i:
fokkemast, stormast
Stolpe, stillas som feste for leidningar, antenne eller liknande
mastitt
SUBSTANTIV
Frå gresk av mastos ‘bryst’
Betennelse i ein brystkjertel; jurbetennelse
master
SUBSTANTIV
Engelsk; same opphav som magister
Det som noko blir mangfalda etter, til dømes trykkside, stensil, lydband
Person som har mastergrad; jamfør bachelor
Han er master i marknadsføring
mastergrad
Ho har ein master i kjemi
mastetopp
SUBSTANTIV
Topp på ei mast