wordify
bokmålsordboka
bachelor
SUBSTANTIV
Fra engelsk ‘ungkar’, ‘kandidat’
Person som har bachelorgrad
Hun er bachelor i kjemi
bachelorgrad
Han har en bachelor i sykepleie
bachelorgrad
SUBSTANTIV
Av bachelor
Lavere akademisk grad ved universiteter og høgskoler
Bachelorgrad i nordisk
bachelorstudium
SUBSTANTIV
Lavere akademisk studium som leder til bachelorgrad
studieprogram på laveste akademiske nivå
Andreårsstudent på et bachelorstudium i historie
bacheloroppgave
SUBSTANTIV
Større oppgave som en bachelorstudent må fullføre for å oppnå bachelorgrad
nynorskordboka
bachelor
SUBSTANTIV
Frå engelsk ‘ungkar’, ‘kandidat’
Person som har bachelorgrad
Ho er bachelor i kjemi
bachelorgrad
Han har ein bachelor i sjukepleie
bachelorgrad
SUBSTANTIV
Av bachelor
Lågare akademisk grad ved universitet og høgskular
bachelorstudium
SUBSTANTIV
Lågare akademisk studium som leier til bachelorgrad
studieprogram på lågaste akademiske nivå ved universitet eller høgskule
Søkje seg inn på eit bachelorstudium i marin bioteknologi
bacheloroppgåve
SUBSTANTIV
Større oppgåve som ein student må fullføre for å oppnå bachelorgrad