wordify
bokmålsordboka
marsj
SUBSTANTIV
Fra fransk; se marsjere
gang, vandring
Dagsmarsj, springmarsj
Det ordner seg under marsjen (mens tiden går; før arbeidet er ferdig)
Det er fem timers marsj mellom hyttene
Troppeforflytning; taktfast gang
Kompaniet er på marsj
Hanemarsj, utmarsj
Stå på stedet marsj
Ikke komme videre
Musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
Spille en marsj
Brudemarsj, militærmarsj, sørgemarsj
Blåse en lang marsj i
Ikke bry seg om, gi en god dag i (noe, noen)
marsj
INTERJEKSJON
Fra fransk imperativ av marcher ‘marsjere’
Som utrop, befaling eller kommando: marsjer!; jamfør marsjere
Fremad marsj!
Gå!
Marsj i seng!
Marsj inn i huset!
marsjall
SUBSTANTIV
marskalk
marsjallstav
SUBSTANTIV
marskalkstav
nynorskordboka
marsj
SUBSTANTIV
Frå fransk; av marsjere
gang; vandring
Dagsmarsj
Springmarsj
Det er fem timars marsj mellom hyttene
Det ordnar seg under marsjen (etter kvart, mens tida går, før arbeidet er ferdig)
Ordna, taktfast gang; troppeflytting
Protestmarsj
Utmarsj
Kompaniet er på marsj
Stå på staden marsj
Stå og trø på same staden; overf: ikkje kome vidare
Musikkstykke i to- eller firedelt takt til å marsjere etter
Bruremarsj
Militærmarsj
Sørgjemarsj
Spele ein marsj
Blåse noko ein lang marsj (ikkje bry seg om, gje ein god dag i noko)
marsj
INTERJEKSJON
Frå fransk; eigenleg imperativ av marsjere
I kommando: marsjer!
Framover marsj!
På staden marsj!
Gå!
Marsj i seng!
marsjall
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå tysk; same opphav som marskalk
Om utanlandske forhold: høgaste (hær)general; feltherre
marsjallstav
SUBSTANTIV
Kommandostav for ein marsjall