wordify
bokmålsordboka
vandring
SUBSTANTIV
Det å vandre
Folkevandring, utvandring
Være på vandring
Laksens vandringer
Avstand som en maskin(del) beveger seg i løpet av en prosess
Maskinvandring
vandringsfot
SUBSTANTIV
vandringsmann
SUBSTANTIV
vandrer
vandringsstav
SUBSTANTIV
Kjepp, stav til støtte på vandringer
I overført betydning:
Legge ned vandringsstaven
Dø
nynorskordboka
vandring
SUBSTANTIV
Det å vandre
Alltid vere på vandring
stillas
Vandrande følgje av dyr
vandringsfot
SUBSTANTIV
I uttrykk
På vandringsfot
På reise
vandringsmann
SUBSTANTIV
vandrar
vandringsstav
SUBSTANTIV
Kjepp, stav til stø på vandringar; i overført tyding:
Ha lagt ned vandringsstaven
Vere død