wordify
bokmålsordboka
marskalk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk ‘stallmester’, av gammelhøytysk marah ‘merr’ og scalc ‘tjener’
Høyeste (hær)general, feltherre
øverste hoffembetsmann
Hoffmarskalk
Person som ordner og leder et høytidelig opptog; æresvakt ved kisten i en begravelse
marskalkstav
SUBSTANTIV
Kommandostav for en marskalk
Stav med sørgeflor omkring; jamfør marskalk
nynorskordboka
marskalk
SUBSTANTIV
Gammalhøgtysk marahscalc, eigenleg ‘hestepassar’; samanheng med merr og skalk
marsjall
øvste hoffembetsmann
Hoffmarskalk
Person som ordnar og leier eit høgtidleg følgje; æresvakt ved kista i ei gravferd
marskalkstav
SUBSTANTIV
marsjallstav
Stav med (sørgje)flor ikring; jamfør marskalk