wordify
bokmålsordboka
skalk
SUBSTANTIV
Egentlig ‘stump, kloss’
Endestykke, endeskive
Brødskalk, osteskalk
Svart, stiv hatt med rund pull
skalk
SUBSTANTIV
Norrønt skalkr ‘tjener, slyngel’, trolig fra lavtysk
bedrager; skjelm, skøyer
skalkeskjul
SUBSTANTIV
Av skalk
påskudd, påskott
Tjene til, være skalkeskjul for noe
skalkestykke
SUBSTANTIV
Skøyerstrek, puss
nynorskordboka
skalk
SUBSTANTIV
Norrønt skalkr ‘tenar, slyngel’, truleg frå lågtysk
prettemakar, skjelm; svindlar
skalk
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med skal
Endeskive, endestykke
Brødskalk
Berre få skalkar og skorper å ete
Svart, stiv hatt med rund pull
Bruke skalk og stokk
skalkefest
SUBSTANTIV
Av skalk
Uformell samkome der ein et restane av maten etter ein større fest
skalkestrek
SUBSTANTIV
prette, puss