wordify
bokmålsordboka
skjelm
SUBSTANTIV
Av skjelmer gammelt flertall av skolm
skolm, ertebelg
skjelm
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig ‘kadaver’
skøyer, spilloppmaker
En stor skjelm
En kan gjøre en skjelm urett (sagt når noen viser seg å være bedre enn ventet)
En annen gang er en skjelm (det er ikke sikkert anledningen byr seg en gang til)
skjelmeri
SUBSTANTIV
Av skjelm
skøyerstrek, løyer
skjelmsstykke
SUBSTANTIV
skøyerstrek
nynorskordboka
skjelm
SUBSTANTIV
Av skjelmer, eigenleg fleirtal av skolm
ertebelg, erterbelg
skjelm
SUBSTANTIV
Frå lågtysk eigenleg ‘kadaver’
prettemakar, skøyar
Ein stor skjelm
Du kan gjere ein skjelm urett (folk kan vere betre enn venta)
skjelmergel
SUBSTANTIV
Jord som er sterkt oppblanda med skjel
skjelmsstykke
SUBSTANTIV
Lurt og lystig påfunn; prette, skalkestrek, skøyarstrek