wordify
bokmålsordboka
løyer
SUBSTANTIV
Eldre dansk entall løie, jamfør norrønt hlǿgi nøytrum ‘noe som får en til å le’; beslektet med le
skøyerstrek, spillopper, spillopp
Holde løyer med en (drive ap med en)
løyert
SUBSTANTIV
Nederlandsk luier ‘svøp, surring’
øye eller ring av tauverk som festes til liket på et seil og brukes for eksempel til å huke fast skjøt i
Om eldre forhold: poselignende plagg til å legge spedbarn i
løyerlig
ADJEKTIV
Samme opprinnelse som løgelig
pussig, rar, snodig
løye
SUBSTANTIV
laue
nynorskordboka
løyert
SUBSTANTIV
Nederlandsk luier ‘sveip, surring’
Ring eller lykkje av tauverk som er festa til liket på eit segl
Om eldre forhold: poseliknande plagg til å ha på spedbarn dei første levemånadene