wordify
bokmålsordboka
marg
SUBSTANTIV
Latin margo
Ubeskrevet rand på en tekstside
Alle linjene begynner med samme marg
Bred, smal marg
Skrive merknader i margen
marg
SUBSTANTIV
Norrønt mergr
Myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
Suge margen ut av suppebeinet
Beinmarg, ryggmarg
Den forlengede margen
Overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
Gjennom marg og bein
Trenge helt inn
Indre del av et organ; til forskjell fra bark
Bot. indre, løst bygd vev i røtter og stengler
kjerne; viktig del av noe; kraft, styrke
Det er marg i gutten
margarin
SUBSTANTIV
Fra fransk, av gresk margaron ‘perle’ på grunn av fargen
Smørlignende næringsmiddel av blant annet ulike fettstoffer og melk
Plantemargarin, soyamargarin
margbein, margben
SUBSTANTIV
Dyreknokkel med velsmakende marg i
nynorskordboka
marg
SUBSTANTIV
Latin margo ‘kant, rand, grense’
Rettlinja kant, rand rundt trykkflata på ei side med tekst
Brei, smal marg
Skrive merknader i margen
margarin
SUBSTANTIV
Frå fransk, av gresk margaron ‘perle’ (på grunn av fargen)
Næringsmiddel av ymse feittstoff, mjølk o a, elta til ein smørliknande masse
margeritt
SUBSTANTIV
Frå fransk, av latin margarita ‘perle’
Korgplante som liknar på prestekrage; Chrysanthemum frutescens
margin
SUBSTANTIV
Latin margo, akkusativ marginem; same opphav som marg
spelerom; slingringsmon; avstand
Fylle opptakskravet med god margin
Vinne (tevlinga) med klar margin
Skilnad mellom to summar, prisar eller noteringar
depositum; garantisum