wordify
bokmålsordboka
kjerne, kinne
SUBSTANTIV
Norrønt kirna
Redskap til å kjerne smør med
kjerne
SUBSTANTIV
Norrønt kjarni; beslektet med korn
Frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
Innerste, sentrale del av noe
Som etterledd i ord som:
atomkjerne, cellekjerne, sellekjerne
Sentrale personer i lag, parti eller lignende
Den harde kjernen av demonstranter
Han tilhører partiets indre kjerne
Viktigste innhold; essens
Sakens kjerne
kjerne, kinne
VERB
Holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør
kjernefag
SUBSTANTIV
Sentralt skolefag
nynorskordboka
kjerne
SUBSTANTIV
Norrønt kjarni; samanheng med korn
Frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
Inste, sentrale del av noko
Som etterledd i ord som:
atomkjerne, cellekjerne, sellekjerne
Sentrale personar i lag, parti eller liknande
Den harde kjernen av jazzentusiastar
Viktigaste innhald; essens
Kjernen i det som er sagt
kjernebitar
SUBSTANTIV
Fugl med kraftig nebb i finkefamilie som lever av frø og fruktkjernar; Coccothraustes coccothraustes
kjernedeling
SUBSTANTIV
Deling av cellekjerne
kjerneeksplosjon
SUBSTANTIV
Kjernefysisk eksplosjon