Latin av magis ‘mer’; samme opprinnelse som mester
Om eldre forhold: universitetslærer
(tittel for) person som har tatt magistergraden
magistergrad
SUBSTANTIV
Akademisk grad som en får når en har bestått en vitenskapelig prøve med ett hovedfag og to støttefag på det historisk-filosofiske, det juridiske eller det samfunnsvitenskapelige fakultetet (magister artium, forkorting mag.art.) eller det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (magister scientiarum, forkorting mag.scient.)
Latin av magis ‘meir’, samanheng med magnus ‘stor’; same opphav som meister
Før: universitetslærar
(tittel for) person som har teke magistergrada; forkorta mag.
magistergrad
SUBSTANTIV
Akademisk grad som ein får når ein har greidd ei vitskapleg prøve med eitt hovudfag og to støttefag på det historisk-filosofiske, det juridiske eller det samfunnsvitskaplege fakultetet (magister artium, forkorta mag.art.) eller det matematisk-naturvitskaplege fakultetet (magister scientiarum, forkorta mag.scient.)