bokmålsordboka
lyn
SUBSTANTIV
Beslektet med lue
Elektrisk utladning mellom to skyer eller mellom skyer og jordoverflaten
Rask som et (olja) lyn
Med lynets hastighet
Lynet slo ned i uthuset
Lyn og torden
Kulelyn, sikksakklyn
Som lyn fra klar himmel
Plutselig og uventet
lynavleder
SUBSTANTIV
Metallstang eller lignende som hindrer skade av lynnedslag ved å fange opp lyn og lede elektrisiteten ned i jorda; i overført betydning: person som løser opp en spent stemning
lynblink
SUBSTANTIV
Kort og kraftig blink
lyng
SUBSTANTIV
Norrønt lyng
Kollektivt: lave, buskformede planter som for det meste tilhører lyngfamilien
Blåbærlyng, røsslyng
nynorskordboka
lyn
SUBSTANTIV
Samanheng med loge
Elektrisk utlading mellom to skyer eller mellom skyer og jordoverflata
Lyn og tore
Lynet slo ned
Rask, snar som eit (olja) lyn
Som lyn frå klar himmel
Brått og uventa
lynangrep
SUBSTANTIV
lynavleiar
SUBSTANTIV
Metallstong eller liknande som hindrar skade av lynnedslag ved å fange opp lyn og leie elektrisiteten ned i jorda; i overført tyding: person som løyser opp ei spent stemning, sinne eller liknande
lynblenk
SUBSTANTIV