bokmålsordboka
lute
VERB
Av lut
Behandle med lut; bløyte i lut
Lute møbler
Lute halm
Lute torsk
Lute ut
Vanne luten ut av noe som har ligget i lut
lute
VERB
Norrønt lúta, egentlig ‘henge slapt ned’
Lute framover
Refleksivt:
Lute med hodet
Lute seg ut av vinduet
lutefisk, lutfisk
SUBSTANTIV
Tørrfisk som er bløtt i lut
lutetium
SUBSTANTIV
Etter navnet Lutetia, romersk navn på Paris
Sjeldent metallisk grunnstoff med atomnummer 71; kjemisk symbol Lu
nynorskordboka
lute
VERB
Norrønt lúta
Vere bøygd (framover); halle; bøye (seg)
Lute (med) hovudet
Lute seg ned
Lute seg ut av vindauget
Bergveggen lutte seg framover
lute
VERB
Av lut
Bløyte i lut; behandle med lut
Lute fisk, halm
Lute møblar
Lute ut
Vatne luta ut av noko som har lege i lut
lute, lùte
VERB
Norrønt hluta; av lott
Skifte i luter, dele
Lùte sund ein stokk
Lùte bort
Lute ut
Dele ut i luter
Tildømme ein lut
Lute seg inn
Krevje sin part av ein fangst eller liknande