wordify
bokmålsordboka
leir
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som læger betydning fra tysk
Område med telt, brakker eller lignende som midlertidig oppholdssted
Ro i leiren
Ligge i leir
Slå leir
Fangeleir, konsentrasjonsleir, militærleir
Liv i leiren
Liv, oppstyr i flokken
Opphold, samling der en bor i leir og driver med forskjellige aktiviteter
Treningsleir, speiderleir, konfirmantleir, familieleir
Reise på leir
Arrangere leir
krets, parti, fraksjon
Stå med ett bein i hver leir
De konservatives leir
Bygdefolket var delt i to leirer
leirbakke
SUBSTANTIV
Av leire
bakke med leirbotn
leirbotn, leirbunn
SUBSTANTIV
Jordbunn av leire
nynorskordboka
leir
SUBSTANTIV
Norrønt leir n, leirr m; samanheng med lim
Jordart som er samansett av ørsmå mineralkorn av forvitra bergarter, og som kan formast når ho er våt
leire
leir
SUBSTANTIV
Same opphav som læger; tyding frå tysk
Område med telt, brakker eller liknande som mellombels opphaldsstad; læger
Fangeleir
Flyktningleir
Konsentrasjonsleir
Militærleir
Speidarleir
Treningsleir
Slå leir
Bryte leir
Liggje i leir
Liv i leiren
øsing, oppstyr
Tid da ein ligg i leir samling, møte
Reise på leir
krins, parti, fraksjon
Bygdefolket var delt i to leirar
leirbakke
SUBSTANTIV
bakke med leirbotn
leirblekke, leirblekkje
SUBSTANTIV
leirfivel