wordify
bokmålsordboka
leire
SUBSTANTIV
Norrønt leira
Fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
Blåleire
leire
VERB
Slå seg ned under åpen himmel; refleksivt: danne leir
Leire seg midt i parken
Soldatene leiret seg utenfor byen
leire
VERB
Av leire
Refleksivt, om jord, grus og lignende: avsette seg i lag
Grusen leiret seg langs sjøkanten
leiret, leirete
ADJEKTIV
Som inneholder leire
Leirete bakker
Som er tilsølt med leire
nynorskordboka
leire
SUBSTANTIV
Norrønt leira
Mineraljord som inneheld mykje leir
Blåleire
Kvikleire
Brend leire
leir
Flat, leiret strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø
leire
VERB
Av leir; same opphav som lægre
Slå leir; telte; lægre
Soldatane leira utanfor byen
Slå seg ned
Dei leira seg på elvebredda
leiremakk, leiremark
SUBSTANTIV
fjæremakk